Helt sært å se på når neste rie kom. De var ikke spesielt sterke eller vonde og enkelte rier kjente jeg ikke i det hele tatt. Rundt kl 14 gikk vi ned for å få oss noe å spise mens vi ventet på at det skulle skje noe. Skjedde ingen verdens ting og andre modningspille ble gitt kl 1600. Så der lå jeg da. Ventet på at ting skulle ta seg opp. Jordmødrene kom inn litt nå og litt da for å sjekke at ting sto bra til. Ble undersøkt og fikk beskjed om at jeg skulle vente i 4 timer før de kom inn igjen for å undersøkte på nytt og evt gi ny modningspille. Klokka gikk den og ingen jordmor å se. Rundt 2230 ca (6.5 timer senere) kom det inn ei jordmor endelig og vi ble enig om at jeg ikke skulle ta flere modningstabletter for jeg hadde allerede 4 cm åpning. WHAAAAT??? Når gikk dette til?? Har ikke kjent noen verdens ting jo. Nå var jeg lei så jeg begynnte å gå rundt på gulvet. Jeg gikk og gikk og gikk og gikk og gikk. Hadde rier hvert minutt på ca ett minutt. Ganske så regelmessig. Men fortsatt ikke vonde nok til at jeg trodde det kom til å skje noe som helst den kvelden eller den natta. Kl 2330 orka jeg ikke gå mer så jeg la meg i senga og ba kjære ringe på klokka å si at nå tar vi kveld.
 |
| Fødesenga |
De på sykehuset begynnte å gjøre klar fødesenga og jeg syntes det var unødvendig for det kunne de vente med til i morgen tidlig. Jeg var trøtt og ville sove så jeg var uthvilt til dagen etter. Kl 2345 hører jeg det smeller høyt og jeg må på do!! Klarer ikke å holde igjen og synes det er max pinlig at jeg har tissa i buksa.. Sier til kjære han må hjelpe meg på do for jeg klarer ikke holde igjen og tror kanskje vannet har gått ( noe måtte jeg si, for å si at jeg hadde tissa meg ut ble for dumt). Kom meg på do og det var ikke mye tvil om at vannet hadde gått. Hvor mye vann er det mulig å ha i kroppen????? Ropte på kjære som jeg trodde ventet utenfor at han måtte hente jordmor. Men kjære hadde gått for å hente dyne og pute til seg selv for natten. Heldigvis kom jordmora og den jeg fikk virkelig kjenne på hva smerte er for noe. Joda nå kom riene med smerter! Gikk innpå fødestua igjen og sa til kjære at nå er vi igang. Vannet har gått. Fikk skiftet til de fantastiske blå skjortene de har og lagt meg oppi fødesenga og jeg fikk lystgass. I LOOOOOVE LYSTGASS!!! Dro inn alt jeg maktet av den herlige deilige lystgassen på riene. For ett fantastisk hjelpemiddel. Klokken 0200 sånn ca måtte jeg begynne å presse. Kjære måtte nok engang hente jordmor å si fra at jeg ville presse. Også ville jeg ha epidural. Jeg hadde VONDT. Anestesilegen var selvfølgelig opptatt med en annen operasjon på en heeelt annen plass på sykehuset pga ett akuttmottak. Herfra er alt litt uklart... Jeg husker anestesilegen kommer inn og jeg får en rie i det han skal til å sette sprøyta. Husker og at jeg fikk beskjed om at det kom til å gjøre litt vondt når de satt sprøyta. Så vidt jeg kjente han stakk det monsteret av ei sprøyte i ryggen på meg. Rier gjør noe med smerteterskelen. Også husker jeg at jeg fikk beskjed om å sette meg opp og bøye meg framover når han skal sette sprøyta. Med den enorme magen jeg hadde var det lettere sagt enn gjort og jeg tenkte : jævla idiot, du ser vel at magen e iveien??? Det e vel derfor du e her??
Uansett.. Man blir sliten av å presse og presse og presse så jeg sovnet likegodt mellom pressriene så da måtte de skru ned styrken på epiduralen.. Etter å ha presset i over en time ble vi enige om at knøttet satt fast og måtte ha litt hjelp av litt vakuum og rommet fyltes opp med jordmødre og leger og barnepleiere og studenter og jeg vet ikke hva. Tilsammen var vi 8 stk innpå rommet. Etter litt mer pressing og litt vakuum kom endelig lille prinsen min ut i ren supermann stil med ene arma sammen med hodet. Ikke rart han satt fast. Og han var ikke for stor i det hele tatt. Helt perfekt med sine 3880 gram og 52 cm. Bare litt stor rundt hodet. Fikk lagt han på brystet og jeg var plutselig blitt mamma. Fødselen var vond, men helt fantastisk.
 |
| mor og sønn |
 |
| En fullstendig utslitt mamma og like sliten sønn. |
